Fisk på flyttefot

Høgevarde var innhyllet i grå skyer da jeg satte meg inn i bilen på Brennåsen. Temperatur 15 grader og svak vind. Perfekt.

Frakt og utsetting av ørret er mer skånsomt før sommervarmen – kanskje – setter inn. Det var noe av grunnen til at vi hadde besluttet å legge prosjektet til denne lørdagen i midten av juni.

Jeg så på klokken – på slaget ti null null – i det jeg rundet informasjonstavlen ved Fisketjenn; – hvem hadde kommet opp med et så fantasiløst navn ?

Her skulle jeg – og hundrevis av toårige ørreter – forhåpentlig være tilbake fra Hovet klokken 1430. For da skulle Ove, Steinar, Anne og de tre andre gutta stå klare for siste stafettetappe før fiskene skånsomt ble satt ut i Holmetjenn, Fisketjenna, Sauvallsdammen og de andre tjenna vi har ansvaret for.

Jeg så på klokken nok en gang. Av erfaring visste jeg at turen fra informasjonstavlen og til settefiskanlegget på Hovet – øverst i Hallingdalen – tok temmelig nøyaktig to timer. Litt slakk kunne jeg koste på meg, så lenge jeg ringte anlegget i god tid før ankomst, slik at fisken ikke ble gjort klar til avgang for tidlig. Mer nervøs var jeg for returen til Høgevarde: det er klare grenser for hvor lenge en ørret kan overleve innelukket i en plastsekk, uansett hvor mye oksygen som pumpes inn, før sekken lukkes hermetisk. Derfor skulle gjengen stå klar på slaget 1430, nærmest med bilmotoren på tomgang, for å motta sine sekker øremerket hvert enkelt tjenn.

 

Klokken 1200 så jeg det heslige kraftanlegget på Hovet dukke opp i horisonten. Et tilsynelatende virvar av master og ledninger. Og rett etter dette de anonyme, lave bygningene som huser settefiskanlegget.

Jeg rygget opp til rampen foran det øverste bygget, slo ned baksetene og åpnet bakluken på bilen. Det var ikke tid å miste.

Så gikk jeg inn. Det var hektisk aktivitet. Tre personer jobbet systematisk. En med håv og bøtte. I en av de store tankene jaget en stim av ørreter på i underkant av en kvart kilo rundt og rundt i lynende hastighet, mens jenta med håven konsentrert og erfarent innhentet stadig flere. Så gikk håven i været – full av fisk – mens vannspruten sto til alle kanter. Ikke rart at hun hadde gummistøvler og regntøy….

Ned i bøtta med fisken, og vannsølet ble ikke mindre; – det var tydelig at dette var ørret med god kondis ! Så videre med bøtta til neste ledd i flytteprosessen: plastsekken.  Varsomt ble hver fisk helt  fra bøtte til sekk, og nøyaktig ti fisk i sekken. Siste mann på laget sto klar med det røslige oksygenapparatet. Munnstykket ble ført ned i sekken, og så bruste det livgivende oksygenet i vannet, før sekken omhyggelig ble snøret igjen og senket ned i nok en beskyttende yttersekk.

Nå var tiden kostbar. To mann bar sekker ut i bilen, mens jeg hurtig signerte og bekreftet at hundreogfemti sprellende ørreter sto i ferd med å forlate barndomshjemmet.

Et hastig farvel, og så begynte flytteprosessen. Klokken var tolv og atten minutter… Jeg kjørte nedover dalen igjen, og irriterte meg over lave fartsgrenser. Enda godt at veiarbeidene ved Flå var avsluttet for en uke siden. Hverken fisken eller jeg ville hatt godt av forlenget flyttetid grunnet rødt lys og bilkø….

Jeg kikket i bakspeilet. Sikten var sperret av plastsekkene, og en rekke fisk var i konstant bevegelse. Kontur og størrelse skiftet stadig, forstørret og fordreiet av plasten og vannspeilet i sekkene.

Brått ble jeg oppmerksom på en økende vanndam på gulvet i bilen – hva skjedde ?

Jeg stanset bilen på veiskulderen og åpnet bakluken. En av sekkene hadde falt ned – snøringen hadde løsnet.

Ti fisk er kanskje ikke så mye å tape. Men jeg tenkte på at disse allerede neste år ville ha nærmest doblet seg i vekt, og kunne gi flotte opplevelser for en eller flere av Høgevardes stadig flere sportsfiskere.

Forsiktig bar jeg sekken – fortsatt halvfull av vann – frem til gulvplassen ved siden av førersetet. Jeg skottet ned – alle fiskene syntes å være i brukbar form og i god balanse.

All oksygenet som var blåst ned i vannet før avreise var nå borte. Jeg kjørte med en hånd på rattet og holdt sekken i den andre, mens jeg stadig ristet på den. Meningen var å tilføre oksygen.

Da jeg passerte Nesbyen, sank håpet. Kun tre av ti ørreter sto fortsatt i balanse, mens resten var i ferd med å snu buken opp. Ved Flå var det slutt for samtlige.

Jeg prøvde å legge skuffelsen bak meg, og skottet nervøst i bakspeilet mens jeg kjørte oppover mot fjellet, mens bilen krenket i de mange svingene etter bommen. Sekkene skled fra side til side i takt med dreiningen på rattet, men det skal visstnok være bra for oksygennivået og derfor for fisken.

Der dukket det første Fisketjennet opp til venstre, og der var det andre – og infotavlen. Og sju spente personer sto klare foran bilene.

Plastsekkene ble med nennsomme hender fordelt på bilene, og i løpet av fem minutter sto jeg alene igjen, med mine to sekker med fisk. Jeg tok et godt grep, og strevde meg bortover mot det andre Fisketjennet.

Underveis sendte jeg takknemlige tanker til grunneierne på Høgevarde, som hadde sett verdien i fiskekultivering, og ikke bare i tomtesalg og infrastruktur.  Takket være denne holdningen og et årlig betydelig økonomisk tilskudd, var vi nå i stand til ikke bare fiskeutsett, men også kalking av tjenna, slik at både stamfisk og settefisk trives og vokser seg store og sterke .

Fremme ved vannkanten trakk jeg frem kniven, og skar forsiktig hull på sekken. Oksygenet slapp ut med et hørlig pust. Så senket jeg varlig sekkåpningen ned i tjennet. Vann og fisk gled langsomt ut.

Jeg gjentok prosessen med den andre sekken, og satte meg ned i vannkanten.

På en halv meters dyp skimtet jeg i alt tjue ørreter som sto nærmest urørlige.

Det gikk fem minutter. En ørret gled langsomt utover. Så en til .

Snart var samtlige borte. Og så – bråttt ble vannflaten ti meter foran meg brutt av et sprettent vak. Så flere vak !

Flytteprosessen var fullført. Et nytt hjem med gode oppvekstvilkår – til fremtidig glede for alle fiskeinteresserte på Høgevarde !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s